Ash-Shu'araa

  1. Home
  2. Translation
  3. Norwegian: Einar Berg
Change Language
Change Surah
Change Recitation

Norwegian: Einar Berg

 Play All
# Translation Ayah
1 Ta Sin Mim طسم
2 Dette er den klare skriftens ord. تِلْكَ آيَاتُ الْكِتَابِ الْمُبِينِ
3 Kanskje gremmer du deg til døde over at de ikke vil anta troen. لَعَلَّكَ بَاخِعٌ نَّفْسَكَ أَلَّا يَكُونُوا مُؤْمِنِينَ
4 Om Vi vil, kan Vi sende ned over dem et tegn fra oven, som deres nakker vil forbli bøyet under. إِن نَّشَأْ نُنَزِّلْ عَلَيْهِم مِّن السَّمَاء آيَةً فَظَلَّتْ أَعْنَاقُهُمْ لَهَا خَاضِعِينَ
5 Ingen ny formaning kommer til dem fra den Barmhjertige uten at de snur seg bort fra den. وَمَا يَأْتِيهِم مِّن ذِكْرٍ مِّنَ الرَّحْمَنِ مُحْدَثٍ إِلَّا كَانُوا عَنْهُ مُعْرِضِينَ
6 De forkaster, men snart vil nyheter nå dem om det de drev ap med. فَقَدْ كَذَّبُوا فَسَيَأْتِيهِمْ أَنبَاء مَا كَانُوا بِهِ يَسْتَهْزِئُون
7 Legger de ikke merke til jorden, hvor mange herlige sorter Vi har latt vokse frem på den? أَوَلَمْ يَرَوْا إِلَى الْأَرْضِ كَمْ أَنبَتْنَا فِيهَا مِن كُلِّ زَوْجٍ كَرِيمٍ
8 I dette er sannelig et jærtegn, men folk flest tror ikke. إِنَّ فِي ذَلِكَ لَآيَةً وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ
9 Herren er i sannhet den Mektige, den Nåderike. وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ
10 En gang kalte Herren på Moses: «Gå til det urettferdige folk, وَإِذْ نَادَى رَبُّكَ مُوسَى أَنِ ائْتِ الْقَوْمَ الظَّالِمِينَ
11 Faraos folk! Vil de da ikke frykte Gud?» قَوْمَ فِرْعَوْنَ أَلَا يَتَّقُونَ
12 Han svarte: «Herre, jeg frykter at de vil kalle meg løgner, قَالَ رَبِّ إِنِّي أَخَافُ أَن يُكَذِّبُونِ
13 og mitt bryst vil snøre seg sammen og mitt tungebånd ikke løses. Så henvend Deg til Aron. وَيَضِيقُ صَدْرِي وَلَا يَنطَلِقُ لِسَانِي فَأَرْسِلْ إِلَى هَارُونَ
14 De har også en skyldanklage mot meg, og jeg frykter at de vil drepe meg.» وَلَهُمْ عَلَيَّ ذَنبٌ فَأَخَافُ أَن يَقْتُلُونِ
15 Han sa: «Å neida, men gå begge to med Vårt ord, og Vi skal være med dere og lytte til. قَالَ كَلَّا فَاذْهَبَا بِآيَاتِنَا إِنَّا مَعَكُم مُّسْتَمِعُونَ
16 Gå til Farao, og si: ’Vi er sendebud for all verdens Herre! فَأْتِيَا فِرْعَوْنَ فَقُولَا إِنَّا رَسُولُ رَبِّ الْعَالَمِينَ
17 Send med oss Israels barn!’» أَنْ أَرْسِلْ مَعَنَا بَنِي إِسْرَائِيلَ
18 Farao svarte: «Har vi ikke oppdratt deg blant oss som barn? Var ikke du hos oss mange år av ditt liv? قَالَ أَلَمْ نُرَبِّكَ فِينَا وَلِيدًا وَلَبِثْتَ فِينَا مِنْ عُمُرِكَ سِنِينَ
19 Og du gjorde den gjerning du gjorde, og var utakknemlig!» وَفَعَلْتَ فَعْلَتَكَ الَّتِي فَعَلْتَ وَأَنتَ مِنَ الْكَافِرِينَ
20 Moses sa: «Jeg gjorde det den gang, da jeg var av dem som fór vill, قَالَ فَعَلْتُهَا إِذًا وَأَنَا مِنَ الضَّالِّينَ
21 og så flyktet jeg, da jeg fryktet dere. Men Herren gav meg visdom, og gjorde meg til sendebud. فَفَرَرْتُ مِنكُمْ لَمَّا خِفْتُكُمْ فَوَهَبَ لِي رَبِّي حُكْمًا وَجَعَلَنِي مِنَ الْمُرْسَلِينَ
22 Er denne godhet du har vist meg en unnskyldning for å trellbinde Israels barn?» وَتِلْكَ نِعْمَةٌ تَمُنُّهَا عَلَيَّ أَنْ عَبَّدتَّ بَنِي إِسْرَائِيلَ
23 Farao svarte: «Hva er da all verdens Herre?» قَالَ فِرْعَوْنُ وَمَا رَبُّ الْعَالَمِينَ
24 Han sa: «Herren over himlene og jorden og alt som mellom dem er, om dere hadde visshet.» قَالَ رَبُّ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ وَمَا بَيْنَهُمَا إن كُنتُم مُّوقِنِينَ
25 Da sa Farao til dem rundt seg: «Har dere hørt på maken!» قَالَ لِمَنْ حَوْلَهُ أَلَا تَسْتَمِعُونَ
26 Moses sa: «Deres og deres henfarne fedres Herre.» قَالَ رَبُّكُمْ وَرَبُّ آبَائِكُمُ الْأَوَّلِينَ
27 Da sa Farao: «Det sendebud som er sendt til dere, er visselig forrykt.» قَالَ إِنَّ رَسُولَكُمُ الَّذِي أُرْسِلَ إِلَيْكُمْ لَمَجْنُونٌ
28 Moses fortsatte: «Herren over øst og vest og alt som derimellom er, om dere forstår.» قَالَ رَبُّ الْمَشْرِقِ وَالْمَغْرِبِ وَمَا بَيْنَهُمَا إِن كُنتُمْ تَعْقِلُونَ
29 Da sa Farao: «Hvis du antar en annen gud enn meg, vil jeg kaste deg rett i fengsel!» قَالَ لَئِنِ اتَّخَذْتَ إِلَهًا غَيْرِي لَأَجْعَلَنَّكَ مِنَ الْمَسْجُونِينَ
30 Moses svarte: «Enn om jeg brakte deg noe som klargjør?» قَالَ أَوَلَوْ جِئْتُكَ بِشَيْءٍ مُّبِينٍ
31 Farao sa: «Så bring det, hvis du snakker sant.» قَالَ فَأْتِ بِهِ إِن كُنتَ مِنَ الصَّادِقِينَ
32 Så kastet Moses staven sin, og se, den ble en slange, tydelig og klart. فَأَلْقَى عَصَاهُ فَإِذَا هِيَ ثُعْبَانٌ مُّبِينٌ
33 Og han trakk frem sin hånd, og se, den syntes hvit for dem som så på. وَنَزَعَ يَدَهُ فَإِذَا هِيَ بَيْضَاء لِلنَّاظِرِينَ
34 Da sa Farao til rådet rundt ham: «Dette er sannelig en habil trollmann! قَالَ لِلْمَلَإِ حَوْلَهُ إِنَّ هَذَا لَسَاحِرٌ عَلِيمٌ
35 Han vil fordrive dere fra deres land med trolldomskunstene sine. Hva foreslår dere?» يُرِيدُ أَن يُخْرِجَكُم مِّنْ أَرْضِكُم بِسِحْرِهِ فَمَاذَا تَأْمُرُونَ
36 De svarte: «La det bero med ham og hans bror, og send oppbud til alle byer, قَالُوا أَرْجِهِ وَأَخَاهُ وَابْعَثْ فِي الْمَدَائِنِ حَاشِرِينَ
37 så de bringer deg alle dyktige trollmenn.» يَأْتُوكَ بِكُلِّ سَحَّارٍ عَلِيمٍ
38 Trollmennene ble samlet til fastsatt tid og dag. فَجُمِعَ السَّحَرَةُ لِمِيقَاتِ يَوْمٍ مَّعْلُومٍ
39 Folket ble spurt: «Vil dere komme sammen? وَقِيلَ لِلنَّاسِ هَلْ أَنتُم مُّجْتَمِعُونَ
40 Kanskje vi vil følge trollmennene om de blir vinnere.» لَعَلَّنَا نَتَّبِعُ السَّحَرَةَ إِن كَانُوا هُمُ الْغَالِبِينَ
41 Da trollmennene hadde innfunnet seg, sa de til Farao: «Får vi en belønning om vi vinner?» فَلَمَّا جَاء السَّحَرَةُ قَالُوا لِفِرْعَوْنَ أَئِنَّ لَنَا لَأَجْرًا إِن كُنَّا نَحْنُ الْغَالِبِينَ
42 Og han svarte: «Ja, da blir dere av min nærmeste krets.» قَالَ نَعَمْ وَإِنَّكُمْ إِذًا لَّمِنَ الْمُقَرَّبِينَ
43 Moses sa til dem: «Kast det dere vil kaste!» قَالَ لَهُم مُّوسَى أَلْقُوا مَا أَنتُم مُّلْقُونَ
44 Så kastet de sine tau og staver, og sa: «Ved Faraos makt, vi skal sannelig vinne!» فَأَلْقَوْا حِبَالَهُمْ وَعِصِيَّهُمْ وَقَالُوا بِعِزَّةِ فِرْعَوْنَ إِنَّا لَنَحْنُ الْغَالِبُونَ
45 Så kastet Moses sin stav, og se, den slukte det de hadde svindlet i hop. فَأَلْقَى مُوسَى عَصَاهُ فَإِذَا هِيَ تَلْقَفُ مَا يَأْفِكُونَ
46 Og trollmennene måtte kaste seg ned i ærefrykt, og sa: فَأُلْقِيَ السَّحَرَةُ سَاجِدِينَ
47 «Vi tror på all verdens Herre, قَالُوا آمَنَّا بِرَبِّ الْعَالَمِينَ
48 – Mose og Arons Herre!» رَبِّ مُوسَى وَهَارُونَ
49 Da sa Farao: «Tror dere denne mannen før jeg har gitt dere tillatelse? Han er vel deres læremester som har lært dere trolldom. Nå skal dere får å vite! Jeg skal sannelig hugge av deres hender og føtter i kryss, og så korsfeste dere alle sammen.» قَالَ آمَنتُمْ لَهُ قَبْلَ أَنْ آذَنَ لَكُمْ إِنَّهُ لَكَبِيرُكُمُ الَّذِي عَلَّمَكُمُ السِّحْرَ فَلَسَوْفَ تَعْلَمُونَ لَأُقَطِّعَنَّ أَيْدِيَكُمْ وَأَرْجُلَكُم مِّنْ خِلَافٍ وَلَأُصَلِّبَنَّكُمْ أَجْمَعِينَ
50 De svarte: «Det gjør ingenting! Vi vender tilbake til vår Herre. قَالُوا لَا ضَيْرَ إِنَّا إِلَى رَبِّنَا مُنقَلِبُونَ
51 Vi ønsker inderlig at vår Herre må tilgi oss våre feiltrinn, siden vi er de første troende.» إِنَّا نَطْمَعُ أَن يَغْفِرَ لَنَا رَبُّنَا خَطَايَانَا أَن كُنَّا أَوَّلَ الْمُؤْمِنِينَ
52 Så gav Vi Moses denne inspirasjon: «Dra av gårde med Mine tjenere nattestid! Dere blir nok forfulgt.» وَأَوْحَيْنَا إِلَى مُوسَى أَنْ أَسْرِ بِعِبَادِي إِنَّكُم مُّتَّبَعُونَ
53 Så sendte Farao opprop til byene, فَأَرْسَلَ فِرْعَوْنُ فِي الْمَدَائِنِ حَاشِرِينَ
54 «Disse er bare en liten flokk, إِنَّ هَؤُلَاء لَشِرْذِمَةٌ قَلِيلُونَ
55 men de har forarget oss, وَإِنَّهُمْ لَنَا لَغَائِظُونَ
56 skjønt vi er tallrike og på vakt.» وَإِنَّا لَجَمِيعٌ حَاذِرُونَ
57 Så Vi fordrev dem fra haver og kilder فَأَخْرَجْنَاهُم مِّن جَنَّاتٍ وَعُيُونٍ
58 og skatter og et fint bosted. وَكُنُوزٍ وَمَقَامٍ كَرِيمٍ
59 Slik var det. Og Vi lot Israels barn arve det. كَذَلِكَ وَأَوْرَثْنَاهَا بَنِي إِسْرَائِيلَ
60 Men egypterne forfulgte dem på vei østover, og فَأَتْبَعُوهُم مُّشْرِقِينَ
61 da de to hærskarer fikk øye på hverandre, sa folket til Moses: «Vi blir innhentet!» فَلَمَّا تَرَاءى الْجَمْعَانِ قَالَ أَصْحَابُ مُوسَى إِنَّا لَمُدْرَكُونَ
62 Moses sa: «Å nei, Herren er med meg! Han vil lede meg.» قَالَ كَلَّا إِنَّ مَعِيَ رَبِّي سَيَهْدِينِ
63 Og Vi gav Moses denne inspirasjon. «Slå havet med din stav!» Og det delte seg, og hver side var som et stort fjell. فَأَوْحَيْنَا إِلَى مُوسَى أَنِ اضْرِب بِّعَصَاكَ الْبَحْرَ فَانفَلَقَ فَكَانَ كُلُّ فِرْقٍ كَالطَّوْدِ الْعَظِيمِ
64 Vi lot de andre komme derhen. وَأَزْلَفْنَا ثَمَّ الْآخَرِينَ
65 Og Vi reddet Moses og dem som var med ham, alle sammen, وَأَنجَيْنَا مُوسَى وَمَن مَّعَهُ أَجْمَعِينَ
66 og så druknet Vi de andre. ثُمَّ أَغْرَقْنَا الْآخَرِينَ
67 I dette er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke. إِنَّ فِي ذَلِكَ لَآيَةً وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ
68 Sannelig, Herren er den Mektige, den Nåderike. وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ
69 Les frem for dem historien om Abraham! وَاتْلُ عَلَيْهِمْ نَبَأَ إِبْرَاهِيمَ
70 En gang sa han til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber?» إِذْ قَالَ لِأَبِيهِ وَقَوْمِهِ مَا تَعْبُدُونَ
71 De svarte: «Vi tilber avguder, og fortsetter å holde oss til dem.» قَالُوا نَعْبُدُ أَصْنَامًا فَنَظَلُّ لَهَا عَاكِفِينَ
72 Da sa han: «Hører de dere, når dere ber? قَالَ هَلْ يَسْمَعُونَكُمْ إِذْ تَدْعُونَ
73 Eller gir de dere gagn eller skade?» أَوْ يَنفَعُونَكُمْ أَوْ يَضُرُّونَ
74 De svarte: «Nei, men vi fant at våre fedre gjorde dette.» قَالُوا بَلْ وَجَدْنَا آبَاءنَا كَذَلِكَ يَفْعَلُونَ
75 Han sa: «Hva mener dere om dem dere har tilbedt, قَالَ أَفَرَأَيْتُم مَّا كُنتُمْ تَعْبُدُونَ
76 dere og deres henfarne fedre? أَنتُمْ وَآبَاؤُكُمُ الْأَقْدَمُونَ
77 De er en fiende for meg. Ikke så med all verdens Herre! فَإِنَّهُمْ عَدُوٌّ لِّي إِلَّا رَبَّ الْعَالَمِينَ
78 Som har skapt meg, og gir meg ledelse, الَّذِي خَلَقَنِي فَهُوَ يَهْدِينِ
79 som gir meg mat og drikke, وَالَّذِي هُوَ يُطْعِمُنِي وَيَسْقِينِ
80 som helbreder meg når jeg er syk, وَإِذَا مَرِضْتُ فَهُوَ يَشْفِينِ
81 som lar meg dø og så gir meg liv, وَالَّذِي يُمِيتُنِي ثُمَّ يُحْيِينِ
82 som jeg inderlig håper vil tilgi meg mine feiltrinn på dommens dag. وَالَّذِي أَطْمَعُ أَن يَغْفِرَ لِي خَطِيئَتِي يَوْمَ الدِّينِ
83 Herre, gi meg visdom, og foren meg med de rettferdige رَبِّ هَبْ لِي حُكْمًا وَأَلْحِقْنِي بِالصَّالِحِينَ
84 og gi meg et godt ettermæle blant kommende slekter. وَاجْعَل لِّي لِسَانَ صِدْقٍ فِي الْآخِرِينَ
85 Gjør meg til arving av lykksalighetens have. وَاجْعَلْنِي مِن وَرَثَةِ جَنَّةِ النَّعِيمِ
86 Tilgi min far! Han var av de villfarende. وَاغْفِرْ لِأَبِي إِنَّهُ كَانَ مِنَ الضَّالِّينَ
87 Gjør meg ikke til skamme på den dag da alle gjenoppvekkes, وَلَا تُخْزِنِي يَوْمَ يُبْعَثُونَ
88 den dag da verken rikdom eller barn gagner, يَوْمَ لَا يَنفَعُ مَالٌ وَلَا بَنُونَ
89 kun den som kommer til Gud med et rent hjerte.» إِلَّا مَنْ أَتَى اللَّهَ بِقَلْبٍ سَلِيمٍ
90 Og paradiset bringes nær de gudfryktige. وَأُزْلِفَتِ الْجَنَّةُ لِلْمُتَّقِينَ
91 Og helvete bringes for øynene på de villfarende. وَبُرِّزَتِ الْجَحِيمُ لِلْغَاوِينَ
92 Det sies til dem: «Hvor er nå det som dere tilbad وَقِيلَ لَهُمْ أَيْنَ مَا كُنتُمْ تَعْبُدُونَ
93 utenom Gud? Kan de hjelpe dere, eller seg selv?» مِن دُونِ اللَّهِ هَلْ يَنصُرُونَكُمْ أَوْ يَنتَصِرُونَ
94 Så kastes de inn i det, både de og forførerne فَكُبْكِبُوا فِيهَا هُمْ وَالْغَاوُونَ
95 og Satans skarer, alle sammen. وَجُنُودُ إِبْلِيسَ أَجْمَعُونَ
96 Og de sier, mens de krangler: قَالُوا وَهُمْ فِيهَا يَخْتَصِمُونَ
97 «Ved Gud, vi var sannelig i klar villfarelse تَاللَّهِ إِن كُنَّا لَفِي ضَلَالٍ مُّبِينٍ
98 da vi satte dere på linje med all verdens Herre. إِذْ نُسَوِّيكُم بِرَبِّ الْعَالَمِينَ
99 Det var synderne som villedet oss. وَمَا أَضَلَّنَا إِلَّا الْمُجْرِمُونَ
100 Og nå har vi ingen til å tale vår sak, فَمَا لَنَا مِن شَافِعِينَ
101 ingen god venn. وَلَا صَدِيقٍ حَمِيمٍ
102 Kunne vi bare gjøre det hele om igjen, og bli troende!» فَلَوْ أَنَّ لَنَا كَرَّةً فَنَكُونَ مِنَ الْمُؤْمِنِينَ
103 I dette er visselig et jærtegn! Men folk flest tror ikke. إِنَّ فِي ذَلِكَ لَآيَةً وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ
104 Herren er den Mektige, den Nåderike. وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ
105 Noas folk kalte sendebudene for løgnere, كَذَّبَتْ قَوْمُ نُوحٍ الْمُرْسَلِينَ
106 da deres bror Noa sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige? إِذْ قَالَ لَهُمْ أَخُوهُمْ نُوحٌ أَلَا تَتَّقُونَ
107 Jeg er et pålitelig sendebud til dere, إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ
108 så frykt Gud, og adlyd meg! فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ
109 Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette, min lønn er en sak for all verdens Herre. وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَى رَبِّ الْعَالَمِينَ
110 Så frykt Gud, og adlyd meg.» فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ
111 De svarte: «Skal vi ha tiltro til deg, som bare de laveste lag slutter seg til?» قَالُوا أَنُؤْمِنُ لَكَ وَاتَّبَعَكَ الْأَرْذَلُونَ
112 Han sa: «Jeg kjenner ikke til hva de har gjort. قَالَ وَمَا عِلْمِي بِمَا كَانُوا يَعْمَلُونَ
113 Deres regnskap er Herrens sak, om dere bare ante. إِنْ حِسَابُهُمْ إِلَّا عَلَى رَبِّي لَوْ تَشْعُرُونَ
114 Jeg driver ikke de troende bort! وَمَا أَنَا بِطَارِدِ الْمُؤْمِنِينَ
115 Jeg er bare en klar advarer.» إِنْ أَنَا إِلَّا نَذِيرٌ مُّبِينٌ
116 De sa de: «Hvis du ikke holder opp, Noa, vil du bli steinjaget.» قَالُوا لَئِن لَّمْ تَنتَهِ يَا نُوحُ لَتَكُونَنَّ مِنَ الْمَرْجُومِينَ
117 Han sa: «Herre, mitt folk kaller meg løgner. قَالَ رَبِّ إِنَّ قَوْمِي كَذَّبُونِ
118 Finn Du en ordning mellom meg og dem, og redd meg og de troende som er med meg.» فَافْتَحْ بَيْنِي وَبَيْنَهُمْ فَتْحًا وَنَجِّنِي وَمَن مَّعِي مِنَ الْمُؤْمِنِينَ
119 Så reddet Vi ham og dem som var med ham i det fullastede skip. فَأَنجَيْنَاهُ وَمَن مَّعَهُ فِي الْفُلْكِ الْمَشْحُونِ
120 Derpå druknet Vi dem som var igjen. ثُمَّ أَغْرَقْنَا بَعْدُ الْبَاقِينَ
121 Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke. إِنَّ فِي ذَلِكَ لَآيَةً وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ
122 Herren er den Mektige, den Nåderike. وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ
123 Folket Ad kalte sendebudene for løgnere, كَذَّبَتْ عَادٌ الْمُرْسَلِينَ
124 da deres bror Hod sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige? إِذْ قَالَ لَهُمْ أَخُوهُمْ هُودٌ أَلَا تَتَّقُونَ
125 Jeg er et pålitelig sendebud til dere, إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ
126 så frykt Gud, og adlyd meg! فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ
127 Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre. وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَى رَبِّ الْعَالَمِينَ
128 Bygger dere på hver høyde et symbolsk tegn til ingen nytte, أَتَبْنُونَ بِكُلِّ رِيعٍ آيَةً تَعْبَثُونَ
129 og legger dere til borger, kanskje dere skal leve evig? وَتَتَّخِذُونَ مَصَانِعَ لَعَلَّكُمْ تَخْلُدُونَ
130 Og når dere går til angrep, angriper dere som voldsmenn. وَإِذَا بَطَشْتُم بَطَشْتُمْ جَبَّارِينَ
131 Så frykt Gud, og adlyd meg, فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ
132 frykt Ham som har hjulpet dere til alt dere vet, وَاتَّقُوا الَّذِي أَمَدَّكُم بِمَا تَعْلَمُونَ
133 hjulpet dere til fe og sønner, أَمَدَّكُم بِأَنْعَامٍ وَبَنِينَ
134 haver og kilder! وَجَنَّاتٍ وَعُيُونٍ
135 Jeg frykter for at dere vil rammes av en svær dags straff.» إِنِّي أَخَافُ عَلَيْكُمْ عَذَابَ يَوْمٍ عَظِيمٍ
136 De svarte: «Det er det samme for oss om du formaner eller ikke formaner. قَالُوا سَوَاء عَلَيْنَا أَوَعَظْتَ أَمْ لَمْ تَكُن مِّنَ الْوَاعِظِينَ
137 Dette er bare tradisjoner fra de henfarne. إِنْ هَذَا إِلَّا خُلُقُ الْأَوَّلِينَ
138 Vi rammes ikke av straff!» وَمَا نَحْنُ بِمُعَذَّبِينَ
139 De kalte ham løgner, og Vi tilintetgjorde dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke. فَكَذَّبُوهُ فَأَهْلَكْنَاهُمْ إِنَّ فِي ذَلِكَ لَآيَةً وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ
140 Herren er den Mektige, den Nåderike. وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ
141 Folket Thamod kalte sendebudene for løgnere, كَذَّبَتْ ثَمُودُ الْمُرْسَلِينَ
142 da deres bror Salih sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige? إِذْ قَالَ لَهُمْ أَخُوهُمْ صَالِحٌ أَلَا تَتَّقُونَ
143 Jeg er et pålitelig sendebud til dere, إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ
144 så frykt Gud, og adlyd meg! فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ
145 Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre. وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَى رَبِّ الْعَالَمِينَ
146 Vil dere bli latt i fred med alt som her er, أَتُتْرَكُونَ فِي مَا هَاهُنَا آمِنِينَ
147 haver og kilder, فِي جَنَّاتٍ وَعُيُونٍ
148 åkerland og palmer med fine fruktkolber? وَزُرُوعٍ وَنَخْلٍ طَلْعُهَا هَضِيمٌ
149 Og glade og fornøyde å hugge dere ut boliger i fjellsidene? وَتَنْحِتُونَ مِنَ الْجِبَالِ بُيُوتًا فَارِهِينَ
150 Så frykt Gud, og adlyd meg! فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ
151 Hør ikke etter de lettsindiges påbud, وَلَا تُطِيعُوا أَمْرَ الْمُسْرِفِينَ
152 de som anstifter fordervelse på jorden og ikke setter tingene på rett plass.» الَّذِينَ يُفْسِدُونَ فِي الْأَرْضِ وَلَا يُصْلِحُونَ
153 De svarte: «Du er bare en forhekset mann, قَالُوا إِنَّمَا أَنتَ مِنَ الْمُسَحَّرِينَ
154 du er bare et vanlig menneske som oss! Kom med et jærtegn, om du snakker sant.» مَا أَنتَ إِلَّا بَشَرٌ مِّثْلُنَا فَأْتِ بِآيَةٍ إِن كُنتَ مِنَ الصَّادِقِينَ
155 Han sa: «Dette er en kamelhoppe. Hun skal ha drikke, og dere skal ha drikke på bestemte dager. قَالَ هَذِهِ نَاقَةٌ لَّهَا شِرْبٌ وَلَكُمْ شِرْبُ يَوْمٍ مَّعْلُومٍ
156 Gjør henne ikke noe ondt, så ikke en svær dags straff tar dere.» وَلَا تَمَسُّوهَا بِسُوءٍ فَيَأْخُذَكُمْ عَذَابُ يَوْمٍ عَظِيمٍ
157 Men de mishandlet henne, og det kom de til å angre! فَعَقَرُوهَا فَأَصْبَحُوا نَادِمِينَ
158 For straffen tok dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke. فَأَخَذَهُمُ الْعَذَابُ إِنَّ فِي ذَلِكَ لَآيَةً وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ
159 Herren er den Mektige, den Nåderike. وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ
160 Lots folk kalte sendebudene for løgnere, كَذَّبَتْ قَوْمُ لُوطٍ الْمُرْسَلِينَ
161 da deres bror Lot sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige? إِذْ قَالَ لَهُمْ أَخُوهُمْ لُوطٌ أَلَا تَتَّقُونَ
162 Jeg er et pålitelig sendebud til dere, إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ
163 så frykt Gud, og adlyd meg! فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ
164 Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre. وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَى رَبِّ الْعَالَمِينَ
165 Er det slik at dere holder dere til menn fortrinnsvis, أَتَأْتُونَ الذُّكْرَانَ مِنَ الْعَالَمِينَ
166 og forsømmer deres hustruer som Herren har skapt for dere? Nei, dere er et folk som går over grensen.» وَتَذَرُونَ مَا خَلَقَ لَكُمْ رَبُّكُمْ مِنْ أَزْوَاجِكُم بَلْ أَنتُمْ قَوْمٌ عَادُونَ
167 De svarte: «Hvis du ikke holder opp, Lot, vil du bli jaget bort.» قَالُوا لَئِن لَّمْ تَنتَهِ يَا لُوطُ لَتَكُونَنَّ مِنَ الْمُخْرَجِينَ
168 Da sa han: «Jeg avskyr i sannhet det dere gjør! قَالَ إِنِّي لِعَمَلِكُم مِّنَ الْقَالِينَ
169 Herre, redd meg og mine fra det de bedriver.» رَبِّ نَجِّنِي وَأَهْلِي مِمَّا يَعْمَلُونَ
170 Så reddet Vi ham og hans, alle sammen, فَنَجَّيْنَاهُ وَأَهْلَهُ أَجْمَعِينَ
171 unntatt en gammel kone blant de gjenværende. إِلَّا عَجُوزًا فِي الْغَابِرِينَ
172 Så ødela Vi de andre. ثُمَّ دَمَّرْنَا الْآخَرِينَ
173 Vi lot et regn regne over dem. Ondt er regnet til dem som er advart. وَأَمْطَرْنَا عَلَيْهِم مَّطَرًا فَسَاء مَطَرُ الْمُنذَرِينَ
174 Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke. إِنَّ فِي ذَلِكَ لَآيَةً وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ
175 Herren er den Mektige, den Nåderike. وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ
176 Skogfolket kalte sendebudene for løgnere, كَذَّبَ أَصْحَابُ الْأَيْكَةِ الْمُرْسَلِينَ
177 da Shoaib sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige? إِذْ قَالَ لَهُمْ شُعَيْبٌ أَلَا تَتَّقُونَ
178 Jeg er et pålitelig sendebud til dere, إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ
179 så frykt Gud, og adlyd meg! فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ
180 Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre. وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَى رَبِّ الْعَالَمِينَ
181 Gi fullt mål, og vær ikke av dem som snyter. أَوْفُوا الْكَيْلَ وَلَا تَكُونُوا مِنَ الْمُخْسِرِينَ
182 Vei med riktig vekt, وَزِنُوا بِالْقِسْطَاسِ الْمُسْتَقِيمِ
183 og snyt ikke folk på det som er deres. Stift ikke urett og fordervelse i landet. وَلَا تَبْخَسُوا النَّاسَ أَشْيَاءهُمْ وَلَا تَعْثَوْا فِي الْأَرْضِ مُفْسِدِينَ
184 Frykt Ham som har skapt dere og de henfarne slekter.» وَاتَّقُوا الَّذِي خَلَقَكُمْ وَالْجِبِلَّةَ الْأَوَّلِينَ
185 De svarte: «Du er bare en forhekset mann, قَالُوا إِنَّمَا أَنتَ مِنَ الْمُسَحَّرِينَ
186 du er bare et vanlig menneske som oss! Vi holder deg for å være en løgner. وَمَا أَنتَ إِلَّا بَشَرٌ مِّثْلُنَا وَإِن نَّظُنُّكَ لَمِنَ الْكَاذِبِينَ
187 La falle over oss stykker av himmelen, om du snakker sant.» فَأَسْقِطْ عَلَيْنَا كِسَفًا مِّنَ السَّمَاء إِن كُنتَ مِنَ الصَّادِقِينَ
188 Han sa: «Herren kjenner vel til hva dere bedriver.» قَالَ رَبِّي أَعْلَمُ بِمَا تَعْمَلُونَ
189 De kalte ham løgner, men så tok skyggens dags straff dem. Det var i sannhet en svær dags straff. فَكَذَّبُوهُ فَأَخَذَهُمْ عَذَابُ يَوْمِ الظُّلَّةِ إِنَّهُ كَانَ عَذَابَ يَوْمٍ عَظِيمٍ
190 Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke. إِنَّ فِي ذَلِكَ لَآيَةً وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ
191 Herren er den Mektige, den Nåderike. وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ
192 Dette er en åpenbaring fra all verdens Herre, وَإِنَّهُ لَتَنزِيلُ رَبِّ الْعَالَمِينَ
193 den betrodde Ånd steg ned med den نَزَلَ بِهِ الرُّوحُ الْأَمِينُ
194 til ditt hjerte, så du kunne bli en advarer عَلَى قَلْبِكَ لِتَكُونَ مِنَ الْمُنذِرِينَ
195 på klart, arabisk språk. بِلِسَانٍ عَرَبِيٍّ مُّبِينٍ
196 Den finnes i de gamles skrifter! وَإِنَّهُ لَفِي زُبُرِ الْأَوَّلِينَ
197 Er det da ikke et tegn for dem at Israels skriftlærde kjenner til den? أَوَلَمْ يَكُن لَّهُمْ آيَةً أَن يَعْلَمَهُ عُلَمَاء بَنِي إِسْرَائِيلَ
198 Hadde Vi sendt den til noen blant de fremmede folk, وَلَوْ نَزَّلْنَاهُ عَلَى بَعْضِ الْأَعْجَمِينَ
199 og han hadde fremlest den for dem, så ville de ikke ha trodd på den. فَقَرَأَهُ عَلَيْهِم مَّا كَانُوا بِهِ مُؤْمِنِينَ
200 Slik bringer Vi den inn i syndernes hjerter. كَذَلِكَ سَلَكْنَاهُ فِي قُلُوبِ الْمُجْرِمِينَ
201 Men de tror ikke på den, før de ser den smertefulle straff, لَا يُؤْمِنُونَ بِهِ حَتَّى يَرَوُا الْعَذَابَ الْأَلِيمَ
202 så den vil komme over dem plutselig, uten at de aner noe. فَيَأْتِيَهُم بَغْتَةً وَهُمْ لَا يَشْعُرُونَ
203 Og de vil si: «Kan vi få utsettelse?» فَيَقُولُوا هَلْ نَحْنُ مُنظَرُونَ
204 Skulle de be om å få Vår straff påskyndet? أَفَبِعَذَابِنَا يَسْتَعْجِلُونَ
205 Hva synes du? Vi har latt dem nyte livet i årevis, أَفَرَأَيْتَ إِن مَّتَّعْنَاهُمْ سِنِينَ
206 og så kommer det over dem som er stilt dem i utsikt. ثُمَّ جَاءهُم مَّا كَانُوا يُوعَدُونَ
207 De gode dager de fikk nyte hjelper dem ikke! مَا أَغْنَى عَنْهُم مَّا كَانُوا يُمَتَّعُونَ
208 Ingen by har Vi ødelagt uten at den hadde fått advarere وَمَا أَهْلَكْنَا مِن قَرْيَةٍ إِلَّا لَهَا مُنذِرُونَ
209 til påminnelse. Vi var ikke urettferdige! ذِكْرَى وَمَا كُنَّا ظَالِمِينَ
210 Satanene har ikke brakt Koranen ned. وَمَا تَنَزَّلَتْ بِهِ الشَّيَاطِينُ
211 Det passer seg ikke for dem, og de kan det heller ikke. وَمَا يَنبَغِي لَهُمْ وَمَا يَسْتَطِيعُونَ
212 De er avskåret fra å snappe opp noe. إِنَّهُمْ عَنِ السَّمْعِ لَمَعْزُولُونَ
213 Så påkall ingen gud ved Guds side, så du havner blant dem som lider straff. فَلَا تَدْعُ مَعَ اللَّهِ إِلَهًا آخَرَ فَتَكُونَ مِنَ الْمُعَذَّبِينَ
214 Advar din familie og dine nærmeste. وَأَنذِرْ عَشِيرَتَكَ الْأَقْرَبِينَ
215 Brus ikke med vingene, men senk din vinge overfor de troende som følger deg. وَاخْفِضْ جَنَاحَكَ لِمَنِ اتَّبَعَكَ مِنَ الْمُؤْمِنِينَ
216 Om de ikke lyder deg, så si: «Jeg er ansvarsfri for det dere gjør.» فَإِنْ عَصَوْكَ فَقُلْ إِنِّي بَرِيءٌ مِّمَّا تَعْمَلُونَ
217 Forlat deg på den Mektige, den Nåderike, وَتَوَكَّلْ عَلَى الْعَزِيزِ الرَّحِيمِ
218 som ser deg der du står, الَّذِي يَرَاكَ حِينَ تَقُومُ
219 og når du ferdes blant de bedende. وَتَقَلُّبَكَ فِي السَّاجِدِينَ
220 Han er den Hørende, den Allvitende. إِنَّهُ هُوَ السَّمِيعُ الْعَلِيمُ
221 Skal Jeg fortelle dere hvem satanene slår seg ned på? هَلْ أُنَبِّئُكُمْ عَلَى مَن تَنَزَّلُ الشَّيَاطِينُ
222 De slår seg ned på enhver som er syndbelastet og falsk, تَنَزَّلُ عَلَى كُلِّ أَفَّاكٍ أَثِيمٍ
223 og forteller ham hva de har hørt. Men de fleste av dem er løgnere. يُلْقُونَ السَّمْعَ وَأَكْثَرُهُمْ كَاذِبُونَ
224 Likeledes skaldene, de forførte følger dem. وَالشُّعَرَاء يَتَّبِعُهُمُ الْغَاوُونَ
225 Har du ikke sett at de streifer om i alle daler, أَلَمْ تَرَ أَنَّهُمْ فِي كُلِّ وَادٍ يَهِيمُونَ
226 og uttaler det de ikke selv praktiserer? وَأَنَّهُمْ يَقُولُونَ مَا لَا يَفْعَلُونَ
227 Unntatt er de som tror og lever rettskaffent og ideligen kommer Gud i hu, som finner hjelp når de har lidt urett. De som gjør urett skal få vite hvilken skjebne de vender seg mot. إِلَّا الَّذِينَ آمَنُوا وَعَمِلُوا الصَّالِحَاتِ وَذَكَرُوا اللَّهَ كَثِيراً وَانتَصَرُوا مِن بَعْدِ مَا ظُلِمُوا وَسَيَعْلَمُ الَّذِينَ ظَلَمُوا أَيَّ مُنقَلَبٍ يَنقَلِبُونَ
Next Surah An-Naml
;